#10

1. i 1878 ble det vedtatt at undervisningen i skolen ikke skulle gjøres på dansk lenger, men på dialekten i området. Dette var fordi man trodde at det ville gjøre det lettere for barna å lære. En annen årsak var at skriftspråket i Norge ble sett på som dansk, mens det ekte norske var talespråket, eller dialektene rundt om. Å endre undervisningsspråket var viktig for nasjonsbygning.

#9

1. Jamstillingsvedtaket gikk ut på å sidestille riksmål og landsmål. Siden 1885 har man fått opplæring i begge målformer på skolen.

#8

1. På rettskrivingsmøtet i Stockholm ble det lagt fram en rekke reformer som i stor del ble gjennomført i de skandinaviske språk. Blant annet gikk man over til latinske bokstaver, små bokstaver i substantiv og man begynte å bruke bokstaven å i stedet for aa. Ibsen og Knudsen var to av de norske representantene på møtet.

#7

1. Med slagordet ”Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej” mente Knudsen at man gradvis skulle gå over fra dansk til et mer fornorsket språk. Dette sto i strid med Ivar Aasen som snarest mulig ville over til et eget norsk språk.

#6

1. Ivar Aasen realiserte drømmen om et eget norsk språk som var bygget på dialektene. Aasen ville ikke bygge på en dialekt, men lage en blanding av alle dialektene rundt om i landet. Han reiste rundt i landet for å samle materiale. I løpet av 1860- og 1870-tallet kom han ut med grammatikk og ordbok rundt det nye språket – landsmål. Aasmund Olavsson Vinje var den første, bortsett fra Aasen selv, som tok i bruk det nye språket.

#5

1. Knud Knudsen var fra bondestanden, og ville ha et eget norsk skriftspråk som skulle skille seg fra dansk. Han kjempet for fornorsking av dansk. Knudsen fulgte i Wergelands fotspor. Han skjønte at overklassen ikke ville kvitte seg med sitt dansk-norske språk for et helt nytt språk basert på dialektene, og han ville bygge språket på den norske uttalen av dansk. Han ville endre stavemåten på ord som ”tab”, ”mad” og ”sag” til ”tap”, ”mat” og ”sak”