Kilder og sitater

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

Det er ikke så veldig vanskelig å gjennomføre dette. Kildehenvisninger er noe som er relevant i de fleste fag, og man får dermed ganske mye øving. Dette er noe som er viktig å mestre, fordi feilføring av kilder kan påvirke karakterer både nå og i fremtiden. Når man først lærer seg hvordan man skal føre kilder blir det standard prosedyre som nesten går automatisk.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Grip teksten er en fagbok, og man kan dermed gå ut i fra at dette er en pålitelig kilde. Siden denne boken er en del av pensum er den trygg å bruke. Hvis det skulle stå noe feil i boken vil det være vanskelig å skylde på eleven for det.

Nettsider som wikipedia kan både være pålitelige og veldig upålitelige. Siden det er brukerne selv som styrer innholdet blir man nødt til å ta det som står med en klype salt. På bunnen av wikipedia-artiklene står det ofte en egen kildeliste, slik at man kan sjekke om det er troverdig informasjon som ligger ute.

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen. Inkluder en refleksjon omkring kildebruk – hva er viktig, og litt om hvordan det kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.

Nå vet jeg hvordan jeg skal sitere, og føre kilder, både med fotnoter og med direkte referanser i tekseten (paranteser). Dette er viktig for at personen som retter lett skal få muligheten til å sjekke om informasjonen er korrekt. Som elev må man sørge for at kildene som brukes er troverdige, og man må ta hensyn til om de er nøytrale eller fremmer noens synspunkt. Ofte blir man fristet til å kopiere store deler direkte fra en kilde, men da vil det slå ut på plagieringskontroll. Derfor må man føre kilder ordentlig, slik at det ikke er noen misforståelser angående hva som er elevens eget verk og hva som er kildereferanse.

#10

1. i 1878 ble det vedtatt at undervisningen i skolen ikke skulle gjøres på dansk lenger, men på dialekten i området. Dette var fordi man trodde at det ville gjøre det lettere for barna å lære. En annen årsak var at skriftspråket i Norge ble sett på som dansk, mens det ekte norske var talespråket, eller dialektene rundt om. Å endre undervisningsspråket var viktig for nasjonsbygning.

#9

1. Jamstillingsvedtaket gikk ut på å sidestille riksmål og landsmål. Siden 1885 har man fått opplæring i begge målformer på skolen.

#8

1. På rettskrivingsmøtet i Stockholm ble det lagt fram en rekke reformer som i stor del ble gjennomført i de skandinaviske språk. Blant annet gikk man over til latinske bokstaver, små bokstaver i substantiv og man begynte å bruke bokstaven å i stedet for aa. Ibsen og Knudsen var to av de norske representantene på møtet.

#7

1. Med slagordet ”Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej” mente Knudsen at man gradvis skulle gå over fra dansk til et mer fornorsket språk. Dette sto i strid med Ivar Aasen som snarest mulig ville over til et eget norsk språk.

#6

1. Ivar Aasen realiserte drømmen om et eget norsk språk som var bygget på dialektene. Aasen ville ikke bygge på en dialekt, men lage en blanding av alle dialektene rundt om i landet. Han reiste rundt i landet for å samle materiale. I løpet av 1860- og 1870-tallet kom han ut med grammatikk og ordbok rundt det nye språket – landsmål. Aasmund Olavsson Vinje var den første, bortsett fra Aasen selv, som tok i bruk det nye språket.