trainspotting er en kul film

Trainspotting klipp


Den skotske filmen Trainspotting handler om en gruppe rusmisbrukere i Skotland, og deres liv og levnet. I dette klippet får vi se hovedpersonen Renton, portrettert av Ewan McGregor, i et av hans forsøk å slutte med heroin. Etter å ha brukt hele sin daglige dose metadon tidlig, må han til Mother Superior for å få seg et skudd. Måten Renton hopper inn i scenen på, og dialogen mellom han og Mother Superior (de later som at det er restaurantbesøk), gjør at stemningen er lett og lystig. Den litt spesielle belysningen i MS sin leilighet gjør at det hele får en slags syre-aura. Det endrer seg da Renton setter skuddet sitt. Han er på vei mot en overdose, og med ett blir musikken alvorlig. I tillegg er det overskyet ute, som spiller med på den alvorlige retningen scenen er på vei i. Mother Superior virker også tydelig påvirket av alvoret (og han har sannsynligvis sett mange overdoser i sin tid).

Det er stor forskjell på film og skjønnlitteratur. I en film kan man se alt, og det er lite rom for personlig tolkning av karakterers utseendet og settingens natur. Dette krever også mer av en skjønnlitterær forfatter – forfatteren må være dyktig til å beskrive. Bøker har mer frihet på lengde, og kan gjerne være mange hundre sider lange. Til sammenligning ville få vært interessert i å se en fem timer lang film.

Jean-Jacques Roussea og litt annet

Jean-Jacques Rousseau var ikke som alle andre opplysningsmenn. Opplysningstiden var preget av en sult etter kunnskap, og samfunnet var i stor endring. Folks rettigheter kom på dagsagendaen, og man gjorde framskritt på omtrent alle områder. Det var da Roussea kom med utsagnet ”Tilbake til naturen!”. Roussea mente med dette at en mer naturlig innfallsvinkel på livet ville gagne menneskeheten. Denne tilstanden hadde blitt forlatt i den moderne utviklingen. Den moderne sivilisasjonen, og alt den bragte med seg, hadde skapt et kunstig liv for menneskene, som var preget av egoisme og materialisme. Han ønsket seg tilbake til en tid uten eierett og borgerskap, hvor alle mennesker var likeverdige. Han hadde dermed et høyst anti-moderne syn, selv om hans likhetsprinsipper så absolutt var i vinden på den tiden, gjennom de store revolusjonene. Videre mener Roussea at man ikke skal prakke på barna sine kunnskap, men heller svare på de spørsmål de stiller. Barn har et instinkt på å stille spørsmål, og den beste måten å tilegne de kunnskap er ved å la de komme med sine egne spørsmål.

Romantikken er en periode som kom en stund etter opplysningstiden. Selv om Roussea hadde lagt vekt på naturen, var ikke dette en fellesnevner for viktige personer i opplysningstiden. Romantikken ble en reaksjon på dette, og man gikk tilbake til å fokusere på natur og enkeltmennesket. Man søkte altså tilbake til fortiden, og la vekk materialisme for gamle idéer og religion. Vår mest kjente dikter fra romantikken er Henrik Wergeland. I tillegg til å være veldig begeistret for naturen var han også opptatt av å opplyse folk, som naturligvis gir oss assosiasjoner til opplysningstiden. Wergeland gav ut et tidsskrift beregnet på arbeiderklassen kalt ”For arbeiderklassen”. Her skrev han blant annet om steinbryterne fra Briskeby. Gjennom disse publikasjonene kunne han spre informasjon om arbeiderne, til arbeiderne. Ved å utjevne forskjellene på hva fattige og rike kunne gjøre, gav man de fattige troen på seg selv, og dette kan sies å være en del av det moderne prosjektet.

Mig selv

Diktet ”Mig selv” ble skrevet av Henrik Wergeland i 1841. Bakgrunnen for diktet var at en journalist i Morgenbladet hadde kritisert Wergeland, og kalt han ”oppiret og slet lune”. ”Mig selv” var en respons på dette, og ble trykket i Christiansandsposten (Morgenbladet ville ikke trykke diktet). Wergeland brukte diktet til å forklare seg selv og sin personlighet.

Diktet er fullt av naturskildringer, som viser hvor begeistret Wergeland var for naturen. Han skriver blant annet: ”Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrslande?”. Her viser han at han har et genuint kjærlighetsforhold til naturen, og ikke bare når været er bra. Wergeland legger også ut om hans humør, og hvor positiv og glad han er. Han åpner diktet med ”Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?”.

Videre skriver han også ”Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte”, og dette motbeviser journalistens påstand. Diktet er skrevet i fri form, uten enderim. Dette forhindrer at diktet blir låst, og kan også tolkes som et bevis på Wergelands humør og lekenhet.