Mig selv

Diktet ”Mig selv” ble skrevet av Henrik Wergeland i 1841. Bakgrunnen for diktet var at en journalist i Morgenbladet hadde kritisert Wergeland, og kalt han ”oppiret og slet lune”. ”Mig selv” var en respons på dette, og ble trykket i Christiansandsposten (Morgenbladet ville ikke trykke diktet). Wergeland brukte diktet til å forklare seg selv og sin personlighet.

Diktet er fullt av naturskildringer, som viser hvor begeistret Wergeland var for naturen. Han skriver blant annet: ”Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrslande?”. Her viser han at han har et genuint kjærlighetsforhold til naturen, og ikke bare når været er bra. Wergeland legger også ut om hans humør, og hvor positiv og glad han er. Han åpner diktet med ”Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?”.

Videre skriver han også ”Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte”, og dette motbeviser journalistens påstand. Diktet er skrevet i fri form, uten enderim. Dette forhindrer at diktet blir låst, og kan også tolkes som et bevis på Wergelands humør og lekenhet.