tirsdag 7. september 2010

Jean-Jacques Roussea og litt annet


Jean-Jacques Rousseau var ikke som alle andre opplysningsmenn. Opplysningstiden var preget av en sult etter kunnskap, og samfunnet var i stor endring. Folks rettigheter kom på dagsagendaen, og man gjorde framskritt på omtrent alle områder. Det var da Roussea kom med utsagnet ”Tilbake til naturen!”. Roussea mente med dette at en mer naturlig innfallsvinkel på livet ville gagne menneskeheten. Denne tilstanden hadde blitt forlatt i den moderne utviklingen. Den moderne sivilisasjonen, og alt den bragte med seg, hadde skapt et kunstig liv for menneskene, som var preget av egoisme og materialisme. Han ønsket seg tilbake til en tid uten eierett og borgerskap, hvor alle mennesker var likeverdige. Han hadde dermed et høyst anti-moderne syn, selv om hans likhetsprinsipper så absolutt var i vinden på den tiden, gjennom de store revolusjonene. Videre mener Roussea at man ikke skal prakke på barna sine kunnskap, men heller svare på de spørsmål de stiller. Barn har et instinkt på å stille spørsmål, og den beste måten å tilegne de kunnskap er ved å la de komme med sine egne spørsmål.

Romantikken er en periode som kom en stund etter opplysningstiden. Selv om Roussea hadde lagt vekt på naturen, var ikke dette en fellesnevner for viktige personer i opplysningstiden. Romantikken ble en reaksjon på dette, og man gikk tilbake til å fokusere på natur og enkeltmennesket. Man søkte altså tilbake til fortiden, og la vekk materialisme for gamle idéer og religion. Vår mest kjente dikter fra romantikken er Henrik Wergeland. I tillegg til å være veldig begeistret for naturen var han også opptatt av å opplyse folk, som naturligvis gir oss assosiasjoner til opplysningstiden. Wergeland gav ut et tidsskrift beregnet på arbeiderklassen kalt ”For arbeiderklassen”. Her skrev han blant annet om steinbryterne fra Briskeby. Gjennom disse publikasjonene kunne han spre informasjon om arbeiderne, til arbeiderne. Ved å utjevne forskjellene på hva fattige og rike kunne gjøre, gav man de fattige troen på seg selv, og dette kan sies å være en del av det moderne prosjektet.

Ingen kommentarer: